Anders Tomren har tegnet et fantastisk anneks for oljetank/hytte på Skorva i Lofoten.

Annekset er designet i glass og speil på ekstrudert polystyren og tre, og skaper således et fantastisk samspill med naturen rundt. Annekset stod ble bygget nå i 2012-2013.

Utover dette fantastiske annekset har Anders Tomren gjort en rekke designprosjekter for set og produksjon så vel som interiør og retail. I tillegg til designprosjektene hans driver han også en rekke kunst-prosjekt. Disse vil vi presentere et utvalg av i en senere artikkel – så det er bare å glede seg!

Biblioteket på Vennesla som åpnet 29. Oktober i fjor har raskt fått stor internasjoal oppmerksomhet. Nettavisen the Huffington Post spør om biblioteket er det vakreste i verden, Wallpaper skriver at biblioteket er en bygning med sterk identitet og et offentlig rom ”fit for the 21st century”, og nå tror de fleste som kan seg på det at det kommer til å vinne statens byggeskikkpris også.

En fantastisk romfølelse, flott materialbruk og selvsagt lavenergi – dette er Biblioteket for alle, også de som ikke liker bøker. For her er det fantastisk å bare være, eller eventuelt ta seg en kaffe i cafeen.

Biblioteket er en stille, åpen hage midt i byen. Bygningen er tegnet av det velrennomerte arkitektbyrået Helen og Hard fra Stavanger. Deres innfallsvinkel på oppgaven var å lage en bærekraftig offentlig bygning – både med tanke på miljøet og det sosiale, for besøkende og for de som skal jobbe der.

Under utvuíklingen ble det jobbet i tett samarbeid med brukergrupper og med å legge til rette for den stadige, kontinuerlige endringen av et moderne bibliotek. Og resultatet taler for seg selv.

Og alle er velkommen til å oppleve det. Enjoy.

For et par år siden skrev vi om den nye hytta til Rindalshytter – LystHus, designet av Ole Petter Wullum. Her ble det raskt en debatt om hva som er stygt og fint i det norske hyttemarkedet!

LystHus er et konsept der enkle bygningskropper skånsomt legges inn i terrenget og spiller opp mot de lange linjene i omkringliggende landskap. På avstand oppleves LystHus som en lavmælt og værbitt låve som ikke krever mer oppmerksomhet enn nødvendig, i motsetning til hyttebyggingen som har preget landet vårt de siste 10 årene.

Når du kommer nærmere, oppdager du bygningskroppens spill mellom åpne, luftige- og lune, lukkede partier. Det store vindusfeltet skaper nærhet til omgivelsene og er hensiktsmessig trukket godt inn under takskjegget. De åpne oppholdsrommene har gjennomlysning slik at man alltid føler seg i ett med naturen.

Men nå har son sagt LystHus fått en søsterkolleksjon – SmåHus.

Små Hus er en serie minihytter som er tenkt satt opp hver for seg eller i klynger. Inspirasjonen er hentet fra tradisjonelle setertun og gårdsgrender. Tanken er at hyttene skal skli inn i naturen og landskapet som om de alltid har ligget der. En liten samling med små hus rundt et lite tun, skånsomt tilpasset naturen, utsikten og lysforholdene.

Med denne typen tun blir uterommene mellom byggene like viktige som innearealene. Dette skaper nærhet til naturen og lavere barrierer mellom inne og ute. Et konsept for de som ønsker et enkelt, men funksjonelt og estetisk hytteliv, de som ønsker at det å være på hytta er annerledes enn hjemme og for de som mener hytteliv handler like mye om ute- som inneliv.

…for i den ombygde margarinfabrikken er det nå blitt plass til 500 barn, masse leking og 130 ansatte til å holde orden så langt det lar seg gjøre!

Ombyggingen til barnehage er det NAV AS Arkitekter som har tegnet, og for dette fikk de innovasjonsprisen for universell utforming tidligere i høst.

I jurykjennelsen står det blant annet: ”Margarinfabrikken barnehage er et foregangsprosjekt som er unikt i Norge når det gjelder størrelse og bruksområde for en bygning som står på riksantikvarens gule liste. Prosjektet viser hvordan rehabilitering av eksisterende bygg kan oppnå universelt utformede løsninger integrert i arkitekturen, som en naturlig del av det opprinnelige bygget”.

Vi sier gratulerer og godt jobba! Jeg ville gjerne flydd rundt der som kid…

Det var utgangspunktet for Arkitektprofessor Fredrik Lund, når han tegnet hytta som nå er oppført i Rissa. Og dermed går han stikk motsatt veg av trendene som har preget husbyggingen i Norge de senere årene. Mottoet synes å være more is more, og hytta skal gjerne være enda større enn huset.

Frederik Lunds prosjekt er svært vellykket – i hvert fall i følge ham selv – for i Adresseavisen forteller han begeistret om en ekstremt velbygget hytte på knappe 50 kvadrat.

Det er noe fascinerende med en hytta som bare har to rom, men likevel rommer alt du trenger. Vi kunne antagelig vært spart for mye visuelt ubehag dersom flere hadde pålagt seg de samme begrensninger som Frederik Lund.

Om ikke evig, så overlever store arkitekter gjerne seg selv. Sverre Fehn – en av vår største – har etterlatt seg markante spor gjennom sin nordiske, poteiske modernisme.

Bremuseet i Fjærland er ett av dem, den nordiske paviljongen i Venezia et annet.

I 1997 mottok han Pritzker-prisen, og dermed den høyeste anerkjennelsen en arkitekt kan få. Da designmagasinet Wallpaper presenterte norske bygg i et reisebrev fra Norge, ble begrepene ”poetisk” og ”guddommelig” brukt for å beskrive den norske arkitekturen.

Gyldendalhuset er et av byggene som trekkes frem. "Eksteriøret og interiøret finner sin dialog mellom det ekstremt moderne og det tradisjonelt maleriske," skriver Wallpaper om en av Sverre Fehns siste store arkitektoniske bragder.

Fehn døde 23. februar 2009, men kan fortsatt oppleves og nytes.

Én ting er å være der det skjer. Det er noe helt annet få ting til å skje – akkurat der man er. Det var utgangspunktet da trønderske entreprenører for andre gang skulle vise at Trøndelag er mer enn teknologi i kampen om tittelen som årets designspire.

Tema for årets Designspirer var "Ny tid i fjøset", og felles for de nominerte var deres felles evne til nyskaping "utenfor allfarvei" og vilje til å bruke omgivelsene til sin fordel.

Blant de nominerte var Larsville, Stella Snella, Ablemagic, Prog Skis, Sjøbygda Kunstnarhus, Skjenkestova i Skorovas og ikke minst Stokkøya Sjøsenter som stakk av med seieren!

Stokkøya goes wallpaper… For noen år tilbake var det bare en sliten campingplass på Trøndelags flotteste sandstrand. Men da Torild Langklop og Roar Svenning flyttet til Stokkøya hadde de et klart mål; De skulle skape et sted som var så spesielt at det havnet i Wallpaper.

I novemberutgaven i 2009 av det prestisjetunge magasinet ble Stokkøya Sjøsenter omtalt som et av ti steder i Skandinavia du MÅ besøke. Med god hjelp fra noen av fantastiske kokker og kreative og nytenkende arkitekter har Torild og Roar bygd opp et lite ferieparadis på Stokkøya.

Og for alle som bare er innom en tur er Strandbaren som ligger rett på stranda med utsikt over sjøen definitivt verd et besøk!

Bygget i seg selv er spennende med glassfasede mot sjøen og fantastisk utsikt. Maten på Strandbaren står ikke tilbake for noe, og er selvsagt lokal.

Blåskjell, focaccia og aioli er alltid en vinner! Det er fremdeles mulig å overnatte i telt på campingen, i tillegg til sublugarene som er en opplevelse i seg selv.

Foto: Dan Ågren, Rune Kvalsnes, Ingvild Suorza Svean og Pir II

For på toppen av rockens høyborg i Trondheim - og vårt nye nasjonale museum for pop og rock - er det et fascinerende spill av lys og mønster som troner over byen.

Rockheim som er tegnet av arkitektkontoret Pir 2, ble nettopp hedret med Eiendomsprisen som deles ut under de årlige Eiendomskonferansen i Trondheim.

Rockheim er bygget på det 90 år gamle Mellageret på Brattørkaia, og gir i seg selv signaler om at det er en helt ny bydel som er i ferd med å vokse frem her.

Både i form og innhold representerer bygget noe nytt, og siden åpningen i august har mer enn 50.000 funnet frem på the long winding road til opplevelsessenteret som fortsatt ligger innerst på en byggeplass.

Arkitekten Frode Rinnan er kalt både ”idrettsarkitekt” og ”arbeiderbevegelsens husaritekt”. Tittelen som ”idrettsarkitekt” fikk han først og fremst etter at han som sjefarkitekt for de 6. olympiske vinterleker i Oslo 1952 tengnet flere idrettsanlegg som ble stående som sentrale markører i Oslos byprofil: Holmenkollbakken, Bislett stadion og Jordal Amfi. Andre viktige idrettsanlegg fra Rinnans kontor var Frognerbadet og Njårdhallen.

Rinnans største prosjekt var nok imidlertid regulering og uttegning av store deler av Oslos drabantbyer. Han stod i spissen for det største boligprosjektet i norsk historie: drabantbyene rundt Østensjøvannet, sør-øst i Oslo. På Lambertseter planla han Norges første drabantby, der moderne humanistiske hagebyteorier lå i bunnen for prosjektene. Rinnans motto var “boliger for folk flest” og han avviste fuksjonalismens stilproblematikk og understreket alltid den tyske sakligheten som sitt modernistiske forbilde.

I dag, 15. Septenber, er det boklasering i atriet på DogA; Veslemøy Kjendsli har skrevet bok om samfunnsarkitekten Frode Rinnan. Hun vil fortelle om hans sosiale boligprosjekt og lese fra boka. Vel møtt!

Har du tenkt over at du er henvist til et offentlige sanitærrom store deler av døgnet? Strengt tatt er det ikke så mange av døgnets timer hvor du har tilgang på ditt eget private bad. Arbeidsplasser, skoler, institusjoner, arenaer… alle disse stedene får det offentlige sanitærrommet en så viktig rolle. Noe du kanskje ikke tenker på så lenge det er greit, men som kan være kilde til svært så ubehagelige opplevelser og omstendigheter når det ikke er det.

Og noen ganger, om ikke så ofte, er det nettopp det offentlige sanitærrommet som overrasker og imponerer fordi det er noe ekstra. Fordi noen har tatt seg bryet med å gjøre byggets kanskje viktigste rom til noe… ja, viktig. Sanitærromet er et av disse rommene hvor arkitekten kan utfolde seg å tilføre bygget en ekstra kvalitet og et særpreg som brukerne kan glede seg over. Designbedriften Intra er en av de som har tenkt over dette. I generasjoner har de utviklet sanitærprodukter som skal bidra til å heve standarden på det offentlige sanitærrommet.

Signaturen er rustfritt stål, og hvis du ser litt nøye etter neste gang du på fremmed sanitærgrunn, skal du ikke se bort fra det står Intra risset inn i stålet. En litt enklere form for research i sanitærrommet kan du få på Intras nye nettside som visstnok skal åpnes i begynnelsen av september. God fornøyelse.