Ole Petter Wullum har i tett sammarbeid med Rindalshytter AS designet en hel kolleksjon fritidsboliger under navnet LystHus. En helt ny generasjonen fritidshus, der enkle bygningskropper skånsomt legges inn i terrenget og spiller opp mot de lange linjene i omkringliggende landskap. På avstand vil LystHus oppleves som en lavmælt og værbitt låve som ikke krever mer oppmerksomhet enn nødvendig, i motsetning til hyttebyggingen som har preget landet vårt de siste 10 årene. Når du kommer nærmere, oppdager du bygningskroppens spill mellom åpne, luftige- og lune, lukkede partier. Det store vindusfelt skaper nærhet til omgivelsene og er hensiktsmessig trukket godt inn under takskjegget. De åpne oppholdsrommene har gjennomlysning slik at man alltid føler seg i ett med naturen.
 

I forbindelse med 100 årsjubileet for Norge, gjennomførte Norsk Flid Husfliden en storstilt kampanje for å synliggjøre den rike tradisjonen vi har rundt bunad i Norge. Profilerte personligheter som Mia Gundersen, Petter Stordalen, Mari Midtstigen og Jonna Strømme bidro til kampanjen og fortalte sin bunadshistorie. Hva bunaden betyr for dem.

Mia Gundersen trakk frem bunaden som identitetsbærer mens Mari Midtstigen reflekterte over bunader som inspirasjonskilde for internasjonalt moderne design og refererte til sin egen familie som ”hardcore bunadsfolk.” Jonna Strømme fokuserte på friheten til å velge bunad etter andre kriterier enn bare geografisk tilhørighet. Og Petter Stordalen sa rett og slett ”Jeg føler meg umåtelig fin i bunad”, og pekte på at en bunad er en investering som ikke kan måles i penger alene.

Her kan du lese mer om Petter Stordalen (Dagbladet - dumpet førsteklasse ) (VG - Stordalens hemmlige side ) 

Se hva som ble stemt frem som Norges fineste bunad her.

Sommerhuset i Hardanger er tegnet og bygget av arkitektene Todd Saunders og Tommie Wilhelmsen. Den gangen et relativt ferskt kontor, med to entusiastiske og eksperimentlystne arkitekter. I påvente av eksperimentlystne oppdragsgivere, valgte de å realisere prosjektet selv da de fant det rette stedet ved Hardangerfjorden.
Hytta består av to deler, en for mat og søvn og en mer fleksibel del for andre formål – bundet sammen av et langt, smalt utegulv. Bygget er gjennomført på økologiske prinsipper i alle ledd og blant annet isolert med resirkulert avispapir. Hele konstruksjonen er nøye tilpasset landskapet, og samtidig en følsom kontrast til de dramatiske omgivelsene.

Designeren Fam Irvoll som er utdannet ved Central saint Martins i London etterlyser mer galskap i moten. Hun holder heller ikke mye igjen selv når hun lar høner, sauer, frosker, rotter, mus, rødhetter, ulver og andre eventyrlige figurer paradere ned catwalken – til stor begeistring fra Samsaya, Mira Craig og Lady Gaga – og andre entusiaster med sans for morsom mote.

De ville bærene nord for polarsirkelen blir søtere enn andre bær. De modnes nemlig i sakte tempo gjennom kulde og vind, før midnattsola varmer døgnet rundt. Det blir ekstrembær av ekstremvær. Og disse ekstra søte bærene har gründeren bak Arctic Candy, Eivind Glad, lagd godteri av.

For noe må det være, når 70 % av alle norske kvinner har en bunad hengende i skapet og stadig flere menn velger å investere i det samme.  Den samlede norske bunadsparken representerer en pengeverdi på godt over 30 milliarder kroner og ingenting tyder på at trenden er i ferd med å snu. Tvert om, må man være forberedt på å vente litt hvis man skal få sydd seg en bunad etter alle kunstens regler. Og det vil de fleste når de skal ha bunad.



Nå er ikke folkedraktradisjoner unikt for Norge. Du finner det samme i andre land, for eksempel Sverige, men der har knapt 10 % av kvinnene en folkedrakt i garderoben. Men det er først og fremst bruken i Norge som er så unik. Som regel er folkedraktene mer å regne som kostyme til bruk i helt spesielle anledninger. I Norge er bunaden nærmest et universalantrekk. Det finnes vel knapt anledninger der en bunad blir helt feil. Kanskje litt pussig og overdressed noen ganger, men like fullt korrekt. 



Det fines godt over 200 bunader i Norge. Alle med sin spesielle historie og regionale tilknytning. I ukene fremover får vi se de fleste av dem i gatene, med barnetoget 17. mai som det store høydepunktet. Etter 100 år med bunadstradisjoner i Norge er vi blitt vant til dette skuet, men for en som besøker oss for første gang er det litt av et syn. Bjørnson  kalte det i sin tid for ”praleri og utkledningshistorie”. Det har åpenbart ikke klart å begrense den bølgende bunadsinteressen – som visstnok bølger i takt med EU-kampen.

Avfallsbeholderen GAP løser tre ting: Restavfall. Papir. Og estetikken. GAP er noe så enkelt og smart som en avfallbeholder som kildesorterer. Den tar ikke mer plass enn en vanlig raskbøtte og den er trenger ikke stues vekk under pulten.
GAP er designet av Ole Petter Wullum for Røros Produkter, og ble kåret til Bo Bedres favoritt i april.

Helt siden 1938 er det produsert Biritapet på gården Semb i Biri. Råvarene er havrehalm og fargede tråder som veves inn i tapetet. Dette gir et helt spesielt uttrykk, hvor halmen skifter fargenyanser ettersom lyset endres, fra morgen til kveld, fra årstid til årstid. I samarbeid med Norway Says fikk de merket for god design med tapetet Gangar. Stilrent, vakkert og miljøvennlig, da halmen er et avfallsprodukt fra kornproduksjon.

Hvert år blir det fremste innen norsk design presentert på designutstillingen 100 % Design i London under 100 % Norway. Som her, hvor et knippe ledende norske designere viser sine arbeider i glass.

Store, fantastiske veggmalerier. Det er signaturen til den fransk-norske designduoen Gilles Jourdan og Cecilie Maurud Barstad som har en lang liste med spennende prosjekter bak seg. Fra sin base i London tilbyr de illustrasjonsbasert design for oppdragsgivere over hele verden, også i Norge, hvor de gjerne reiser og jobber.