For mange er stryking av bunadsskjorta en utfordring. Et godt tips er å fukte skjorta godt før du stryker den, da blir den lettere å stryke. Når du stryker inn mot piperynker, strekk litt i stoffet for å komme godt til inn mot rynkene.

Hvis du har tatt frem bunadsskjorta di og oppdaget at den er gul, kan du vaske den med Biotex hvitt i et skyllekar av stål. Skyll den godt, minst ti ganger. Oppbevaring av bunadsskjorta er viktig for å unngå at den blir gul. Vask den etter bruk, brett den sammen og legg den i en skjortepose av tekstil. Ikke stryk den før du legger den bort. 17. mai er også barnas dag. Har du ikke antrekket klart til de små, ta turen innom Norsk Flid Husfliden å se etter våre flotte barnebunader. Til lykke med dagen i morgen - hipp, hipp hurra!

Den lille systua tok mål av høyde, midje og armer mens kaffe og vossavafler ble servert, som det gjøres på Voss. Sydamene er kompromissløse når det kommer til å ta vare på tradisjoner, og det gjelder også gjestfriheten. Vossabunaden er den mest populære i distriktet. Sydamene i Norsk Flid Husfliden Voss teller 25 personer som alle har ulike ansvarsområder på bunadssømmen. Det er ingen som alene syr en hel bunad, da det er spesialsøm på de ulike delene. Detaljene er mange på Vossbunaden.

Siden 1975 har vossinger gått ut av Norsk Flid Husfliden Voss med Vossabunaden under armen og stolthet i brystet. For det er noe spesielt med Vossabunaden - den er majestestisk på sitt eget vis uten at det blir pretensiøst.

Interiøret  tar opp det spennende eksteriøret i de 148 hotellrommene og i fellesområdene. Lokale kunstnere stiller ut egne kunstverk, og interiøret har et moderne uttrykk som spiller på naturelementene som finnes i Narvik.

Med dette kan vi virkelig si at hotellet  virkelig har tatt innover seg det faktum at hotelloppholdet skal være en visuell opplevelse.

Butikken har sitt utspring i husflidsforeningen "Norsk Husflids Venner" som  ble etablert i 1887. Det var de som konstruerte Trønderbunaden. I 1920 begynte tre lærerinner å lete etter modeller til en fremtidig bunad for Trøndelag. De var lei av å låne klær når de skulle pynte seg. Tre år etter ble de tre første Trønderbunadene sydd. Etter 2. verdenskrig og frem til midten av 1960-årene fortsatt utviklingen av bunaden. Norsk Flid Husfliden Trondheim syr sine bunader med stoff fra Røros Tweed og Krivi Vev på Tingvoll.

Trønderbunad for herrer kommer i tre utgaver; den ene med aner fra Ålen, den andre med aner fra Gauldal og den siste er Borgerbunaden.  I tillegg til bunader selger også Norsk Flid Husfliden Trondheim drakter hvor Silkefin og Elisabeth-drakt er de mest brukte.

Sydamene i Trondheim er opptatt av historie, kvalitet og skreddersøm. Men de ser også på jobben sin som et slag for miljøet - for investering i en bunad er investering i et plagg som kan gå i tradisjoner.

Siden 1950 har Norsk Flid Husfliden Tønsberg levert bunader, gode råd og godt håndtverk til fornøyde menn og kvinner. Vestfoldbunadene modell Borre ble lansert i 1937 og ble i 1985 rekonstruert. En omfattende jobb som resulterte i en jakke med snitt som en dressjakke, knebukse eller lang bukse, samt en rød eller grønn vest.  En populær herrebunad for de som ønsker en bunad som ikke er fullt så fargerik.

Håndarbeid og lokale tradisjoner er alltid i fokus i Tønsberg. Strikking av strømper, fingring av hosebånd, veving av bånd til stakken, fingerhekling av slitekant, veving av forklær, brodering av skjoter og bunad, samt knipling av blonder. I alt er 30 lokale produsenter engasjert i bunadsproduksjonen. På  denne måten har Norsk Flid Husfliden Tønsberg kortere leveringstid – og med på kjøpet får du også historien bak bunaden din!

Aerodrom er ei lampe som krever sin plassering, og det har den etter vår mening all grunn til. Lyset skaper en stemning som får frem alle nyanser i rommet. Den skaper en atmosfære som passer for alle som ønsker seg en bit av den eksklusive livsstilen.

Lampen er laget av aluminium og silikon, og den kommer i flere sterke farger som mørk grå, hvit, rød, grønn og sort. Aerodrome er lampa som setter standarden i hvilket som helst rom, som imponerer og inspirerer.

I løpet av et år leverer Norsk Flid Husfliden Stjørdal 40 bunader til fornøyde kunder rundt omkring i hele landet. De har fåt alltid et sterkt eierskap og engasjement til bunaden de syr, enten det er snakk om brodering på skjorta, omsøm eller montering. De leverer bunaden i tre forskjellig mønster og både grønn, rød, blå og sort. 

Bunadssølvet hos Norsk Flid Husfliden Stjørdal er unikt da det lages av en Jørgen Juul som holder hus like i nærheten av systua. Dette er et samarbeid som har eksistert i flere år og som gir muligheter til å tenke litt annerledes i forhold sølv.

Systua ligger i sentrum av Tromsø og der syr de Nordlandsbunad, Tromsbunad, Balsfjordbunad, Malangen festdrakt og Nord Norges festdrakt. Den nyeste bunaden de har er Nord Norges festdrakt som ble lansert på catwalken i september 2011. Den er Norsk Flid Husfliden Tromsøs stolthet og er laget av klesmaterialer fra hele Nord-Norge.

Festdrakten gir rom for særpreg som er hentet med inspirasjon fra den tiden da "feskarkaillan" kom hjem fra sine reiser med flotte stoffer de hadde kjøpt fra nær og fjern. Dette brukte fruene i huset ofte til å sy seg en pen skjorte, og stoffene varierte fra gård til gård. Derfor kan alle som har Nord-Norges festdrakt velge sitt unike skjortestoff og silkesjal som gir historie til hver enkelt drakt.

I løpet av et år syr Norsk Flid Husfliden Tromsø hele 150 bunader, og det er en spesiell dag hver gang kundene går ut døra med sin nye bunad. Det er et kvalitetsstempel når de kan selge seks bunader til samme fornøyde og stolte mor og bestemor. Og det er det bunadssøm handler om for bunadsdamene i Tromsø.

De er opptatt av å lage bunader som passer og som har mulighet til å utvikle seg med kunden. Den lille bunadsstua ble grunnlagt i 1950 og gikk da under navnet Vevstua. I 1954 skiftet de til Husfliden L/L Vevstua.

I løpet av et år syr damene rundt 40 trønderbunader, både til dame og herre. Og alle har de et hjerte som banker for trønderbunaden. Med nælinga i ryggen på vesten får bunaden en figursydd og feminin fasong. Den kommer i fire farger inkludert gyllent preg og grått preg på vesten.

En barnebunad skal tåle lek og moro. Den skal sitte perfekt tidlig på dagen og samtidig ha rom for at skjorta henger på halv tolv på ettermiddagen. Barnebunadende fra Norsk Flid Husfliden har et løst og ledig design som gjør den behagelig å ha på hele dagen.

Vi anbefaler å ha ull under bunaden. Ulltøy som varmer godt og som samtidig passer perfekt under bunadsskjorta. Hold barnet varmt så blir dagen enda bedre!

Ulltøy er fint å ha på alle de andre dagene utenom 17. mai også. Lille Lam har mange søte og praktiske ullplagg til barn. Se etter plagg fra Lille Lam hos din nærmeste Norsk Flid Husfliden butikk. 

Bunadstilbehør som f.eks skjorte og sølv får du hos din nærmeste Norsk Flid Husfliden butikk.

I Skien legges det ned hundrevis av timer hvert år for å sikre de rike detaljene som finnes i både beltestakk, skjorte og bringeklut på bunadene som kommer fra Norsk Flid Husfliden Skien. De er behjelpelig med alt fra ny til omsøm og restaurering av gamle bunader.

Siden 1930 har de holdt på med bunad og per i dag teller de 11 kvinnebunader, 4 herrebunader og 6 barnebunader. Noen av de utvalgte er Øst-Telemarks bunaden fra siste del av 1700-tallet, Øst-Telemark bunadsstakk og Anne Bamble modell fra 1920-tallet med stakk/liv.

Stakk/liv er den siste levende folkedrakta i Øst-Telemark og var i daglig bruk av den enkelte helt frem til 1980-tallet. Den mest brukte bunaden i Skien er likevel Øst-Telemark beltestakk - en bunad som skiller seg litt ut i mengden.

Akkurat at det er det mange som tenker, og derfor er det travle dager nå i systua i Norsk Flid Husfliden i Porsgrunn. Her har de egen systue hvor dyktige sydamer og fagfolk ivaretar både tradisjoner og håndverksmessig kvalitet helt ut til fingerspissene.

De syr to bunader her. Beltestakken er allerede nevnt, og da snakker vi om Porsgrunnsmodellen av Øst-Telemark Beltestakk. Denne er laget i samme snitt, farger og tilsvarende materialer som en registrert beltestakk fra Bø i Telemark. Snittet er gitt, men du kan selv velge belte, livstoff, forkle, hjul og skjorte, og gi bunaden ditt personlige preg. Beltestakken er fra 1850. Noe eldre er Raudtrøyebunaden. Denne er hentet fra draktskikken i Øst-Telemark tidlig på 1800-tallet. En flott bunad med mange variasjonsmuligheter med et lite liv som kan være brodert, sydd i brokade, silke, fløyel eller kalemank.

Det er ingen tilfeldighet at bunadssømmen har en så viktig rolle i butikken i Storgata, like ved Bratsberg Brygge. Det er en rik tradisjon de ivaretar her, og i bunadsavdelingen jobbes det også med utvikling av nye modeller. Et arbeid som krever kunnskap, tålmodighet og respekt for den tradisjonen man selv er en del av.

Der ble ideen til Douchbag født: Smarte, tekniske og funksjonelle bager/poser for oppbevaring og transport på jakt etter nye ekstreme opplevelser verden rundt. Etter hvert kom snowboarder Erling Magnus Solheim med på laget, og i 2011 var selskapet for alvor etablert. 

I dag er de basert i Hedmark. Hvis du lurer på hvor du kan kjøpe din Douchbag, er det bare å ta en titt på nettsiden deres. 

Vi syr ikke bare storparten av Norges bunader – vi har også et rikholdig tilbud av bunadstilbehør fra anerkjente kvalitetsleverandører som Klaveness, Solhjell og Sylvsmidja. Fra Klaveness har vi både bunadssko og snørestøvletten som er spesielt utviklet for Norsk Flid Husfliden. Sylvsmidja er Norges ledende produsent av bunadssølv, og Solhjell leverer bunadsskjorter som tilfredsstiler de strenge kvalitetskravene som følger naturlig med en bunad.

Og hvis du ikke allerede har investert praktiske oppbevaringsposene til bunaden din, er det kanskje på tide å gjøre det nå. Det er all grunn til å ta godt vare på et plagg som skal vare i generasjoner.

Stikk innom din nærmeste Norsk Flid Husfliden, så er du klar for mai!

 Oppdalsbunaden er en ekte Oppdalshistorie.  Historien kan leses gjennom de enkelte delene. Det er  gamle draktdelene fra ulike steder i Oppdal som er grunnlaget for bunaden. Skjorta i kvinnebunaden er en kopi av en skjorte som er funnet på Gravaune gård, en gammel skysstasjon i Oppdal. Stoffet i staken har samme farger og vevteknik som vi kjenner fra den gamle proprietærvesten i Oppdal. Snittet i vesten er hentet fra et brokadeliv funnet på Gulaker gård. Pikuhva som hører til bunaden er en kopi av originalen som er funnet på Kongsvoll på Dovre. Bunadssølja er også en kopi fra sølv funnet på Gravaune gård.

Mannsbunaden er en rekonstruksjon av gamle plagg fra slutten av 1700-talklet og frem til 1810. Den lange vesten er sydd som originalen som i dag er oppbevart på Trøndelag Folkemuseum. Du kan velge mellom skinnbukse eller vadmelsbukse. Skinnbuksa kommer med og uten dekor. Den første er hentet fra den gamle skysstasjonen Drivstua. Skinnbuksa uten dekor kommer fra Stensboeng i Storlidalen. Derfra kommer også den røde, figursydde vadmelstrøya. Lærbelte med dekor brukes til trøya på herrebunaden. Og slik kan du lese deg gjennom Oppdalsbunaden og få et spennende innblikk i historien og tradisjonen den flotte bunaden er del av. Et besøk i systua på Norsk Flid Husfliden i Oppdal, er det aller beste stedet å begynne.

Serien er supplert med en ny gutteserie med slipsnåler og mansjettknapper.

Med inspirasjon fra tradisjonsrikt bunadsølv i møte med moderne design og formspråk, er dette blitt en dynamisk og spennende kolleksjon. Og ser du nøye etter, vil du se at herrekolleksjonen også har hentet inspirasjon fra skisporet som en naturlig del av den bratte og vakre naturen vi forbinder med Voss. 

Det er mye glede i et vakkert sølvsmykke, men navnet bak serien spiller også på  sølvets lykkebringende egenskaper i følge tradisjonen.

Kolleksjonen finner du i Norsk Flid Husfliden. Stikk innom og la deg glede. Eller finn noe du kan glede andre med.

Østfold Kvinnebunad ble utarbeidet i 1936 av en bunadsnemd oppnevnt av Østfold Husflidslag. På det tidspunktet fantes det ingen bunad for fylket. Nå er det flere, for Østfoldbunadene finnes i en kvinnebunad, en sommerbunad og en mannsbunad.  Den siste så ikke dagens lys før i 1990, og er basert på draktdeler fra Elefsrød i Idd som stammer fra siste halvdel av 1700-tallet.

Kildene tilsier at drakten var vanlig i Østfold rundt 1800-tallet. Besøker du Norsk Flid Husfliden i Moss, ser du at det også finnes en egen barnebunad her. Og samtidig kan du få med deg den spesielle detaljen på sjalet, hvor det både finnes et festmønster og en liten brodert sørgerose i sølvgrått. Sjalet kan vendes inn og ut etter anledninge,n og på den måten synliggjøre du din sorg eller glede. En vakker detalj som gir Østfoldsbunaden en ekstra dimensjon og historie.

Herfra lager hun funksjonelle og vakre objekter som det er lett å fortape seg i. Hun har stilt ut på 100% Norway flere ganger, og har en imponerende liste med oppdrag og utstillinger på merittlisten.

Men fremfor alt er det de fantastiske objektene som fanger oppmerksomheten. Vakker presentert på nettsiden hennes … som er en glassklar opplevelse i seg selv.

Norsk Flid Husfliden i Molde er ingen nybegynner i faget. Butikkens historie går helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Derfor er det ikke overraskende at de er så opptatt av å bidra til å holde i hevd  et gammelt håndverk med sin omfattende produksjon av bunader. Hele 60 bunader blir montert i systua i Molde hvert år. I tillegg gjennomføres det et stort antall tilpasninger og justeringer av bunader. Med tre syersker og en lærling, blir det høyt tempo i perioder.

De har 5 kvinnebunader og 2 mannsbunader. Det er Bolsøy-, Malo-, Vågstrand- og Rødven-bunaden som er broderte. I tillegg  kommer Helgedagsdrakt fra Måndalen som har brokadeliv. Herrene kan velge mellom bunad med lang eller kort jakke, hvis de da ikke velger Embetsmannsdrakta med rød jakke og skinnbukse.

All montering foregår på systua i Molde, mens dyktige hender i Romsdalen står for broderiene.

Bolsøybunaden er den mest brukte bunaden i distriktet. Bunaden har blått skjørt og samme snitt uansett farge på vest. Broderimønsteret varierer og man kan variere med blå eller rød vest. Siste tilskudd til bunadene i Molde Bolsøybunaden i grønn. Det er en ensfarget grønn bunad med broderi.Som regel blir mesteparten av jobben med en bunad gjort av en og samme person på systua. Det er en prosess som stiller store krav til hver enkelts kompetanse. Til gjengjeld har de gleden av å videreføre en unik tradisjon og et tidløst håndverk i sitt arbeid med en bunad som skal leve i generasjoner.

Malolivet (over) er kopiert etter et gammelt liv som tilhørte Anne Ingebriktsdotter Malo. Hun ble født i 1803, og da hun giftet seg med Erik Pedersen Skalde fra Kleive, bar hun dette livet. Broderimotivet på livet er tydelig inspirert av ei rosemalt kiste hun eide. Livet ble ferdiggjort rundt 1930. Broderiet på livet har gitt broderiene til stakk, lomme og lue. 

I de travleste periodene er det høyt tempo på systua, og det er ikke få arbeidstimer som legges inn i hver enkelt bunad.

Nordlandsbunadens historie skriver seg tilbake til 1928, da den ble offisielt godkjent på årsmøte i Hålogaland Ungdomslag i Leirfjord. Det var dyktige damer fra Vefsn som laget den første bunadene, og mønsteret til broderiet ble funnet på en bringeklut og på en lomme fra Røyten i Vefsn. Ryggrosa er fra originalmønsteret, og det er nettopp slike lokale skatter som en dag kan bli til en av våre kjæreste bunader og folkedrakter. Sølvet ble utformet av gullsmed Aksel Rørvik fra Mosjøen. Nordlandsbunaden har vært i bruk siden den så dagens lys i 1928, og ingen bør bli overrasket om den på nytt topper listen over de fineste bunadene en av de sedvanlige kåringene i mai. Og hvis du lurer på om systua i Mosjøen også kan lever mannsbunad, kan vi selvsagt bekrefte det.

Norsk Flid Husfliden har spilt en sentral rolle i utviklingen av  nye bunader, og siste skudd på stammen er altså Barnebunaden. En helt ny barnebunad for hele Norge. 

Det er altså ikke en bunad med tilknytning til et geografisk sted, men  som er laget med inspirasjon i Empirestilen. Denne stilen var rådende mote i Europa mot slutten av 1700-tallet. I tråd med denne har den nye barnebunaden fått en god passform med smalt skjørt og høyt liv. Den smale, fine siluetten passer godt for en barnebunad, og de solide materialene er inspirert fra samme tidsperiode. Det er blitt en vakker bunad for gutter og jenter i størrelser fra 2-12 år. Akkurat som en voksenbunad, er barnebunaden laget med justeringsmuligheter slik at den kan brukes over flere år.

For første gang er det laget en ordentlig bunad for barn i hele Norge, et kjærkomment supplement til de lokale bunadene med geografisk tilknytning som du også kan få i Norsk Flid Husfliden. Så da er det bare å begynne å glede seg til 17 mai!

Nordlandsbunaden skulle egentlig vært grønn, men da de ikke fikk tak i grønt stoff, ble den første bunaden sydd i blått stoff i 1928. Og siden har Nordlandsbunaden vært å få i to varianter. Grønn og blå.

Butikken i Mo i Rana rundet nettopp 50 år. Bunader har de sydd helt siden midt på syttitallet. Og likevel føles det like nytt og spesielt hver gang en kunde får sin første bunad til konfirmasjonen.

Gründer Thomas Hårklau i Voss Vind forteller til Teknisk Ukeblad at det helt klart er et stort marked for dette i ekstremsportbygda. Videre forteller han at ”flere fallskjermhoppere skal ha sagt at en time i en slik vindtunnel er som en hel sesong med hopping i ekte fritt fall. I tillegg ser vi for oss at bedrifter kan komme hit å ha kick-off-arrangementer eller team-building. Hvem som helst kan komme og fly. Nesten alle kan sveve med en slik tunnel og det er ingen risiko i dette”, sier han til Teknisk Ukeblad.

Bildene er hentet fra Teknisk Ukeblad, og her kan du også se en film av vindtunnelen. Dersom du ønsker å bestille ditt eget fall koster det fra 690,- og kan bestilles her.

Alle bunader har sine små hemmeligheter og spesielle detaljer som særpreger netteopp denne bunaden. Og ofte har disse detaljene en liten historie. Vest-Agderbunaden er intet unntak. Den karakteristiske «klauven» som ligger bak på snørelivet og trøya er et viktig kjennetegn for Vest-Agder bunaden. «Klauven» er de små duttene bak og er siste rest av en fold, fra den tiden livet var sidere. Etter hvert krøp livlinjen oppover, og gjorde folden bak kortere og kortere som til slutt, her i Vest-Agder, til slutt ble til en bitte liten «klauv».

”Valken” er også sin egen historie.  Dette særegne hodeplagget til gifte kvinner er en vase, sydd i mange farger og pyntet med bånd i forskjellige farger og håndlagde gullkniplinger. Det sies at det aldri skal brukes ensfarget sort og ingen av vasene sys helt like. I en av de gamle vasene er det visstnok funnet et gammelt kjærlighetsbrev. Valken, som er en fellesbetegnelse for hodeplagg fra Vest-Agder, ble fra gammelt av fylt med never for å få den stive formen, men siden den er vanskelig å forme, blir det i dag brukt strie. 

Systua i Norsk Flid Husfliden Mandal har produsert og levert ferdigsydde bunader siden slutten av 50-tallet. Butikkens historie skriver seg helt tilbake til 1924, den gang under navnet Vestagder Husflid. Bunadsproduksjonen omfatter flere bunader. De har en drakt som er en rekonstruksjon av en brudedrakt fra 1800-tallet og en kvinnebunad basert på folkedrakter fra perioden 1930-1970-tallet. Til kvinnebunaden kan man velge mellom tre ulike stakker; stripestakken, plissèstakken og rynkestakken. I tillegg er det valgmuligheter innenfor snøreliv, sjal og fokle. Mannsbunaden bygger på materiale fra 1800-tallet og barnebunaden til jente og gutt er kopier av bunadene til de voksne.

Hele 350 bunader leveres fra den travle suystua i Mandal,i nært og godt samarbeid med kyndige, lokale hjemmeprodusenter. Kvinnebunaden i Vest-Agder har en rekke  kombinasjonsmuligheter, noe som stiller store krav til håndverksmessig kompetanse og kunnskap om lokale drakttradisjoner.  Hver bunad skal passe perfekt, og der ligger mye av motivasjonen og arbeidsgleden gleden i systua. Draktdelene består av stakk, snøreliv, trøye og/eller sjal, skjorte og forkle.  Alle draktdelene kan kombineres fritt med unntak av kombinasjonen stripestakk og brodert forkle. 1810-drakten leveres som hel drakt med stakk, trøye, silkeliv, skjorte og forkle. Man kan velge mellom blått, rosa og gult snøreliv i silke eller et kalander snøreliv. 

Den nyeste bunaden er den rekonstruerte Vest-Agder-drakten fra 1810. Drakten er i sin helhet håndsydd. En eksklusiv og påkostet drakt som skiller seg ut fra kvinnebunaden i både snitt og stoffbruk. I

Draktutvikling er en viktig del virksomheten i  Mandal. Akkurat nå jobbes det med å utvikle et nytt sjal til damebunaden, som blir en rekonstruksjon av et gammelt bevart sjal som ligger på Vest-Agdermuseet i Mandal. Et nytt kapittel i den levende bunadstradisjonen i Vest-Agder.

Gudbransdalsbunaden er distriktets mest bruke bunad, og spiller naturlig nok en hovedrolle på systua også. Det er imidlertid ikke den eneste de syr. Hele 11 bunader tilbyr de her. Den nyeste bunaden er den rekonstruerte Grafferbunaden. I tillegg til alle sydamene, har Lillehammer minst like mange som broderer. Åtte er sysselsatt  med strømper, sjal og hosebånd.

Det meste av bunadsproduksjonen er skreddersøm. Et møysommelig presisjonsarbeid som stiller store krav til håndverksmessig kvalitet og kunnskap om hver enkelt bunad. En mindre del av produksjonen er konfeksjonssøm, og det finnes eksempler på at den effektive systua har lever en komplett herrebunad samme dag. De fleste bunadshistorier er nok litt lenger enn det. Med alle de valgmuligheten som fines i stoffvalg, farger og kvaliteter, er det en god ide å ikke vente for lenge når du først har bestemt deg for at du vil ha en bunad.

Butikken på Lillehammer har sin egen historie som skriver seg tilbake til 1916. Bunadssøm ble en del av virksomheten i 1930, og i dag er det selve hjerte i butikken som er en reise i Norske kultur og skaperkraft – midt i Storgata i Lillehammer.

I 1920 begynte man å lete etter gamle draktdeler, og den komplette trønderbunaden slik den er i dag ble ferdigstilt på begynnelsen av 1960-tallet. Dette ble gjort av bunadsnemda, oppnevnt av Norsk Husflids venner – Husfliden Trondheim, i samarbeid med de tre håndarbeidslærerinnene Kaspara Kyllingstad, Ingeborg Krogstad og Ragna Rytter. Målet var å lage en felles bunad for hele fylket. Inspirasjonen? Ulike tradisjoner i trøndelagsbygdene og rokokkomotene på 1700-tallet som den gang hadde stor innflytelse på drakttradisjonene i Trøndelag. 

For noen år siden ble også trønderbunaden i gloria tatt fram igjen! Med det spesielle gloriagarnet i vesten skiller den seg tydelig ut med en gyllen farge. Stoffet er vevd i et mercerisert bomullsgarn og ull. Gloriagaranet var mye i bruk for 50 år siden og nå er det altså tilbake igjen i en populær variant av trønderbunaden. 

I Levanger får du også Ålenbunaden - som er en tro kopi av originalen. Det er ikke ofte man finner en hel drakt, og derfor er de færreste bunadene akkurat slik en drakt så ut i den tiden den kommer fra. Men Ålenbunaden er faktisk en ?rekonstruksjon av drakten til spelemannen Johannes Reitan fra Ålen. ?Bunaden representerer draktskikken slik den var i Røros drakt-distrikt sist i 1800-årene. En populær bunad med fine og tidstypiske detaljer som den ?spesielle skjøttrøya. 

Lyst til å vite mer? Stikk innom Norsk Flid Husfliden i Levanger – de har mange gode historier om bunader og litt til…

Til tross for eventyrlige omgivelser, er det nok først og fremst historien som setter sitt preg på smykkene fra Hillestad. I mer enn 1000 år har det bodd folk på Hillestad, rammen rundt den den tradisjonsrike familiebedriften som står bak de ettertraktede Hillestadsmykkene. 

Hillestad har jobbet med en rekke profilerte designere som Pia Myhrvold, Alida Rudjord Røiseland, og Anna Berthelsen, og kommer stadig med spennende nyheter.

Cocoon Art er virkelig noe helt unikt. Hvert eneste plagg blir til på sin egen måte mellom hendene til filtmaker Toril Vestad. Plaggene er som regel uten søm og formes nærmest som en skulptur. Med håndfargede naturmaterialer i merinoull og silke, får plaggene det lette og samtdig røffeuttrykket som kjennetegner klærne fra Cocoon Art.

Fikk du lyst til å prøve smykker eller kjoler? Ta en tur innom Norsk Flid Husfliden for å se og kjenne på de unike kvalitetene.

Engasjementet kommer tydelig til uttrykk i hennes eget dikt til bunaden:
«Vår blomsterflora er som bekjent lofotbunadens fundament
De ville blomster fra fjord til fjell som gror i Lofotens folkesjæl

Nu har vi drakten som passer best trods skumleri og banal protest».

Gammelt bildemateriell og historisk kildemateriale fra Lofotbygdene og Riksarkivet, viser at tradisjonen i snittmønsteret er fra 1700-tallet.  Markblomstene i broderiet er  hentet fra markens ville vekster i Lofoten. Her var det mindre å støtte seg på av historisk materiale, så da hentet man inspirasjon fra naturen i  Lofotens.

Arnolda Dahl rakk aldri å lage ytterplagget til bunaden. Brit Sandnes Pedersen tok den oppgaven, og i 1986 fikk Lofotbunaden et eget ytterplagg etter modell av de gamle ”kjerringkåpene” som var vanlige på 1600-1700-tallet. En kep i bunadens stoff, med rødt for.

Lofotbunaden er ikke den eneste bunaden de syr på systua i Norsk Flid Husfliden Leknes. I den travle systua er de fem sydamene opptatt med både Lofotbunaden og Nordlandsbunaden. De tar også i mot søm av bunader fra andre distrikt, men det er naturlig nok Lofotbunaden det går mest av.

Lofotbunaden er som den er, uten alle de variasjonene som du finner i enkelte bunader. Som Arnolda sa: ”Nu har vi drakten som passer best”. En tradisjon som blir ivaretatt etter alle kunstens regler på systua i Leknes.

Det er solid erfaring og fagkunnskap på systua. Noen av sydamene har mer enn 25 års erfaring, og alle legger de både sjel og utallige arbeidstimer i arbeidet med de flotte bunadene i vestfold.

For de er virkelig flotte. Om Festbunaden er det sagt at den i all sin enkelhet er så vakker at man aldri har sett en så vakker bunad før. Vi siterer gjerne: ”vi har farver som minner om himmel og hav. Det gule i de  hjemmevevde båndene våre er symbol på Vestfolds bugnende kornåkre. At vi hører til ved sjøen er maljene et bevis for , de er jo som skjell. Snoren nederst på  stakken  er knyttet på samme måten som sjømennene lager tauene sine".

På en reise i bunads-Norge treffer du ikke mange som ikke er begeistret for sine egne lokale bunader. Vestfold er ikke noe unntak. Og hvem kan være uenig når man får se de flotte bunadene som blir til i meierigården. Hele 8 bunader fører de her.  Den mest populære er Vestfold Kvinnebunad 1956. Tranum Røer er den nyeste. Opprinelig var det Tunsberg Leikaringlag som startet produksjonen av denne vakre bunaden som blir stadig mer populær.

Vestfold Kvinnebunad 1956 er for mange den aller gjeveste, skreddersydde bunaden de fører. Snittet med spilesøm ryggen og sidene gjør at bunaden sitter spesielt pent, De håndvevne båndene til begge damebunadene er også verdt å merke seg.  Båndene veves i spesialfarget garn fra Rauma, og er en viktig del av særpreget til bunadene fra Vestfold.

Vestfold Husflidslags Herrebunad må også trekkes frem. Den så dagens lys i 1985 etter 10 års grundig arbeid. Der er det særlig silkevesten som står frem. En kopi av en brudgomsvest med messingknapper fra 1832, fra Andebu i indre Vestfold .Trøya er en kopi fra gården Trolldalen i Andebu og kalles Trolldalstrøya.

Og sånn kunne vi hold på, for med 8 bunader og en historie tilbake til 1950, er det mye å fortelle om bunadsproduksjonen i Larvik. Det beste er nok likevel å stikke innom. For selv om det ikke serveres så mye for ganen lenger, er det mye fryd for øyet i det gamle meieriet.

Tveits Smie er nettopp det. Tradisjonsrikt, norsk håndverk, med en historie som skriver seg tilbake til da smia ble etablert i 1963. Tveits Smie forsyner hus og hytter med funksjonelle og stemningsskapende produkter. Og nå som mange av oss setter kursen mot hytta på påskefjellet, er det på sin plass og minne om at noen ganger er det bare litt smijern som mangler for å at stemningen skal være helt perfekt. Enten det er en værhane, en lystestake eller noe som enkelt som en skokatt på veg inn.

Alt dette finner du i Norsk Flid Husfliden i en våre 29 butikker over hele landet. Nyt stemningen!